Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 97 oppslagsord

bakke 1, bakk 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk og nederlandsk; opprinnelig av middelalderlatin bacca ‘vannkar’

Betydning og bruk

  1. lite serveringsbrett
  2. (liten) skål, fat, blant annet til matservering for sjøfolk
    Eksempel
    • krus og bakke

bakk 2

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som bakke (1

Betydning og bruk

kort dekk (1) foran på skip (som mannskapet hadde mat- og oppholdsrom under);
halvdekk foran på en åpen båt

bakke 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bakki

Betydning og bruk

  1. terrengskråning, særlig om side av en ås
    Eksempel
    • en bratt bakke;
    • vi gikk bakke opp og bakke ned;
    • huset ligger oppe i bakken
  2. Eksempel
    • falle i bakken
  3. rygg på forskjellige redskap;
    motsatt egg (1, 1)

Faste uttrykk

  • gå i bakken
    ramle, falle i bakken (2
    • gå i bakken med et smell;
    • syklisten gikk i bakken
  • gå nedover bakke med
    gå (sterkt) tilbake, bli svakere
    • det begynte å gå nedover bakke med økonomien;
    • livet skled utfor bakke
  • legge i bakken
    bringe til liggende stilling på bakken, takle;
    overvinne (i slåssing)
    • bli lagt i bakken av politiet
  • liten bakke
    i skihopp: normalbakke
  • på bar bakke
    uten nødvendige ressurser;
    uten kunnskap
    • begynne på bar bakke;
    • politiet står på bar bakke i etterforskningen
  • sette på bakken
    i luftfart: parkere, ta ut av trafikk
    • flyet ble satt på bakken etter en teknisk svikt
  • stor bakke
    i skihopp: stor hoppbakke;
    storbakke
  • ta seg en pust i bakken
    ta seg en pause

oppover

preposisjon

Betydning og bruk

  1. mot den øvre delen av noe;
    mot noe lenger opp;
    Eksempel
    • komme oppover bakken;
    • oppover kirkegolvet
    • brukt som adverb:
      • de fortsatte oppover;
      • på vei oppover til toppen
  2. innover fra kysten eller i retning nord
    Eksempel
    • de dro oppover landet
    • brukt som adverb:
      • dra oppover til Nord-Norge;
      • fuglene trekker oppover

paddeflat

adjektiv

Betydning og bruk

helt flat
Eksempel
  • paddeflate Danmark;
  • ligge paddeflat på bakken

Faste uttrykk

  • legge seg paddeflat
    beklage ydmykt og påta seg all skyld

fot 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fótr

Betydning og bruk

  1. nederste del av ganglem;
    Eksempel
    • fryse på føttene;
    • få et brudd i foten;
    • hun vrikket foten;
    • jeg setter ikke min fot der i huset mer
  2. del av strømpe eller sokk som dekker foten (1
    Eksempel
    • strikke foten i glattstrikk
  3. fotefar som jakthund kan følge ved å lukte
    Eksempel
    • hunden finner foten;
    • følge foten
  4. nederste del av noe;
    Eksempel
    • ved foten av fjellet;
    • foten på vasen
  5. rytmisk enhet i verselinje;
    jamfør versefot

Faste uttrykk

  • for fote
    uten å skåne noe eller noen
    • regnskogen blir hogd ned for fote
  • få en fot innenfor
    få innpass (et sted)
  • få fast fot
    få fotfeste, innpass
    • han har fått fast fot i landet
  • få føtter å gå på
    gå unna
    • pengene fikk føtter å gå på
  • få kalde føtter
    bli redd følgene av noe
    • de fikk kalde føtter og avbrøt aksjonen
  • ikke vite hvilken fot en skal stå på
    ikke vite hva en skal gjøre
  • kaste seg for noens føtter
    uttrykke overgivelse, underordning
  • legge noe/noen for sine føtter
    erobre noe eller noen
    • koret legger alle for sine føtter
  • lett på foten
    som går lett;
    rask
  • leve på stor fot
    leve flott;
    ha et stort forbruk
  • på fote
    i orden, i tilfredsstillende tilstand
    • få noe på fote;
    • hjelpe noen på fote;
    • komme seg på fote igjen
  • på like fot
    på like vilkår
  • på stående fot
    straks, i farten
  • sette foten i bakken
    ta en pause for å tenke seg om
    • de bør sette foten i bakken og finne ut hva de egentlig vil
  • sette ned foten
    sette en stopper for;
    si stopp
    • barna er interessert, men de voksne setter ned foten
  • sitte ved noens føtter
    (etter Apg 22,3) være sammen med noen en ser på som veileder eller lærer
  • skyte seg selv i foten
    begå en feil som skader en selv
  • som fot i hose
    enkelt, rett fram
  • stemme med føttene
    vise sin oppfatning ved å forlate et sted
    • de kan stemme med føttene og flytte til andre kommuner
  • stå på god fot med
    ha et godt forhold til
  • stå på like fot med
    være jevnbyrdig med, behandles på samme måte som
  • til fots
    gående

movere

verb

Opphav

latin

Betydning og bruk

(få til å) bevege på seg;
rusle
Eksempel
  • movere bilen;
  • movere seg oppover bakken

mønehøyde

substantiv hankjønn

mønehøgde

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

avstand fra bakken til mønet på et hus

kryperom

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

luftrom mellom første etasje og bakken i hus uten kjeller

krype

verb

Opphav

norrønt krjúpa

Betydning og bruk

  1. om dyr: bevege seg ved å dra seg fram med kroppen mot underlaget
    Eksempel
    • ormen krøp tvers over veien
  2. om menneske: flytte seg på en måte som minner om å krype (1);
    bevege seg på alle fire;
    Eksempel
    • krype på hender og knær;
    • krype gjennom vinduet;
    • jeg krøp tidlig til køys i går
  3. bevege seg tungt og sent
    Eksempel
    • lastebilen krøp oppover stigningen;
    • temperaturen har krøpet oppover de siste dagene
  4. om plante: vokse langsetter bakken og samtidig slå rot
  5. trekke seg sammen;
    Eksempel
    • sokkene har krøpet i vask;
    • krype sammen av skrekk
  6. oppføre seg ydmykt;
    Eksempel
    • krype for sjefen
  7. ha en ekkel følelse;
    Eksempel
    • kjenne hvordan det kryper oppover ryggen

Faste uttrykk

  • alt som kan krype og gå
    alle folk
    • alt som kunne krype og gå, var møtt fram
  • det er like godt å hoppe i det som å krype i det
    det er like godt å ta alt det ubehagelige med en gang som litt etter hvert
  • en må lære å krype før en kan gå
    en må lære det mest grunnleggende først
  • krype til korset
    • ydmyke seg ved å krype til krusifikset og gjøre bot;
      angre seg
    • søke hjelp som en før har avvist

Nynorskordboka